Mann 33 Forteller:

I ungdomsårene forstod jeg ikke hva som skjedde med meg. Jeg følte meg annerledes og utenfor. Tenkte og analyserte alt for mye og klarte ikke å være som alle andre. Psykiske utfordringer var det aldri noen som snakket om.

Jeg hadde ingen problemer med å følge med og få gode resultater på skolen, men friminuttene og det sosiale var det som var vanskelig. Selv som voksen med ansvarsfull jobb, gruet jeg meg i flere år til felleslunsjen hver fredag og gjorde det jeg kunne for å slippe unna denne.

I mange år forsøkte jeg å få hjelp, men jeg trakk meg alltid bort fra den. Det jeg leste og hørte om gjaldt ikke for meg. Det var jo mye i livet mitt som var bra og ytre sett klarte jeg meg godt. Hadde familie og venner og oppnådde gode resultater i jobb. Utfordringen var mer at spennet var så stort mellom enorm utholdenhet, for der igjen å være langt nede og ikke se muligheter eller ha energi til noe.

Jeg kom til slutt til et punkt der jeg bestemte meg for at jeg ikke ønsket å ha det slik lengre. Jeg måtte gjøre noe med det. Erkjenne, innse og akseptere at jeg hadde det for vanskelig og utfordrende til at jeg kunne fortsette å takle det på egen hånd.

Fortsatt er det tabubelagt å snakke om psykiske utfordringer. Spesielt blant oss menn. Selv var jeg lenge redd for å bli stigmatisert og satt i bås, men i dag vet jeg at jeg er så mye mer enn det.

Jeg tror derfor at mer åpenhet og kunnskap kan være med å hjelpe andre til å forstå at en ikke er alene om å ha det vanskelig og at det ikke er et nederlag å be om hjelp. Det er det som gjør oss til et helere menneske.

Nå handler det for meg å bli bedre kjent med og forstå meg selv bedre. Finne ut hva som fungerer for meg og kunne ta de forhåndsreglene og hensynene jeg trenger. Det er også blitt lettere å forstå og bli forstått av mine omgivelser, og jeg er blitt mye bedre på å kommunisere med mine omgivelser.

Det er så mange områder, roller, krav og forventninger vi skal takle og fylle, både i jobb og privatliv. Vi trenger å bli mer bevisst på hvordan vi kan ta vare på oss selv.

Noe av det vanskeligste å huske på når vi står fastlåst i negative tanker og følelser, er at vi alle har ressurser og er verdifull.

For meg har det også vært viktig å definere hva suksess er for meg og ikke hva det er omgivelsene definerer som suksess. En hverdag uten bekymringer for at jeg er annerledes. Mine nærmeste rundt meg. De små, nære ting som i et hektisk liv ellers lett tar som en selvfølge. Det er suksess for meg!

-Utfordringene mine gjør meg derfor til et rikere menneske!